De fleste tøybleieløsninger vil trenge et vanntett lag utenpå selve bleien for at fukt ikke skal trekke ut til klærne. Det vanligste er at man bruker et yttertrekk/bleiebukse som er separat fra bleien. Dette trekket er oftest laget av mikrofiber (PUL) eller ull, av og til også fleece. Alt-i-ett-bleier og lommebleier har integrerte vanntette lag.
Det er ikke nødvendig å vaske yttertrekket etter hver bruk med mindre det er kommet avføring på det. Vanligvis er det tistrekkelig å tørke av det med en klut, skylle det lett, eller bare henge det til tørk (ull). Man ønsker gjerne at yttertrekket skal være vanntett, men likevel gi så mye luft som mulig til huden. Man regner gjerne at man trenger 3-4 trekk i hver størrelse.
Om man velger ull eller microfiber er en smaksak da begge typer har fordeler og ulemper.
Microfiber (PUL)
PUL er et lettstelt og veldig mykt microfiberstoff som er pustende samtidig som det holder fuktigheten vekk fra klærne til barnet. Dette er populære yttertrekk som er lette å holde rene. De vaskes på 60 grader sammen med bleiene, men bør ikke tørketromles. Bleiebukser av PUL tørker veldig raskt.
Ull
Ullbukser er luksus for barnet. Ubehandlet, lanolinholdig ull blir da brukt. Ull er det som puster desidert best av alle bleiebukser. Ubehandlet ull har en særegen egenskap til å holde på fuktighet. Ull er dessuten varm og behagelig å ha på fordi det puster godt. Ull krever imidlertid litt spesialforpleining, men til gjengjeld trenger de å vaskes mye sjeldnere enn pul-trekk.
Den billigste bleiebukseløsningen er å strikke ullbuksene selv. Dette er så enkelt at selv nybegynnere greier gjerne det. De er dessuten raske å strikke. På en kveld eller to har de fleste greid å produsere en ullbukse. For de med strikkevegring er vevde ullbukser et godt alternativ. Ellers finnes også yttertrekk laget av tovet ullflak. Disse er noe dyrere i innkjøp enn PUL-varianten. Ull er 100%naturlig og er etter manges mening det aller beste for barnet og miljøet, og verdt å betale noen kroner ekstra for.
